Først og fremst håper jeg du vil legge inn en kommentar nederst hvis du liker det du leser og/eller har vært i området. Kanskje har du noen gode tips å tilføre?

Jeg pleier vel å starte hver eneste tur-beskrivelse med ordene “Denne herlige turen…”. Det er jo selvsagt korrekt i en eller annen form, men i dette tilfellet trenger vi i tillegg å sette det i kursiv og med fete bokstaver. Her snakker vi om små raske snirklete stier som veksler med kilometer på kilometer med nesten sammenhengende svaberg i åpent terreng. Det kan vel strengt tatt ikke bli så mye bedre. Paradis er her nå, og det ligger i Telemark!

Hvis du ikke har kort til å åpne bommen så begynner turen din ved parkeringen nede ved riksvei 358. Herifra går det grusvei i noen kilometer oppover mot Reinsvatn. Typisk grusvei som kryper seg rundt omkring og opp og ned. Nothing special… Det spesielle begynner når du kommer opp til Reinsvatn, og den T-merkede stien åpenbarer seg.

Som de fleste andre steder i Norge hvor det ikke er asfalt eller en grusvei med en bredde på minst 3 meter, er det ikke her heller noen mennesker å treffe. Vi møtte ingen på hele turen frem og tilbake. Typisk norsk er vel ikke å kose seg på de utmerkede T-stiene, men å sitte på terrassen og nippe til et glass vin. Det er jo ikke så verst det heller…

Det er vel kanskje ikke noe poeng å beskrive stien i detalj før dere tar fatt på herligheten. Det er rimelig rett frem å følge sporet så lenge du kikker etter T-ene. Det er litt småklatring i noen områder siden du skal komme fra Reinsvatn på 398 meter og opp til Stolvassnuten på 633 meter. Det er ikke plagsomt bratt, og det går fint å sykle hele veien opp bortsett fra noe smårusk. Ett lite parti er det en ravine du må forsere hvor det faktisk ikke er mulig å sykle (hvis du da ikke har på deg downhill beskyttelse og er litt smågal).

Stien går jevnt bortover og oppover, med noen korte innslag av nedoverbakke. Vi hadde som dere ser på bildene fint vær, og Ardent dekkene beit godt fast på svabergene. Antagelig er det nok adskillelig glattere utover høsten når det vått og kaldt.

På toppen av Stolvassnuten er det på tide å ta frem matpakka og nyte utsikten, for her kan du se langt. Husk å skrive deg inn i loggboka på toppen. Du kan følge den T-merkede stien videre, men det er drabelig bratt ned mot vannet som heter Jamboktjønna og det blir nok mye bæring. Vi derimot snudde 180 grader, og tok samme vei tilbake. Det er et godt valg siden du har flere kilometer foran deg med rask og tøff kjøring

Hvis du vil laste ned GPS-sporet trykker du med høyre mus-knapp over HER, og velger “Lagre mål som…”.